Spesialpedagogiske arbeidsmåter og psykisk helse

Artikkelen i Psykopp nytt, er basert på min masterrapport med problemstillingen: “Hvordan kan billedskapende arbeid hjelpe mennesker til bedre mestring av samspillsproblemer”?

(Det beste utbyttet av denne artikkelen får du i Psykopp nytt for mars 2013. Der vises bildene i sin helhet. De som vises her er utsnitt).

Psykopp nytt

Kunstterapi i skolen kan forebygge samspillsproblemer

Billedskapende arbeid kan hjelpe mennesker til bedre mestring av samspillsproblemer. Billedspråket kan utvide det verbale ordforrådet og gi større mulighet for mennesker til å finne ord på det man før ikke klarte å sette ord på.

Et rikere ordforråd kan øke evnen til å reflektere over egne handlinger. Hvorfor gjør jeg som jeg gjør? Finnes andre løsninger? Sammen kan billedspråket og verbalspråket belyse konflikter, utvide handlingsrepertoar og gi innsikt.

Artikkelen har basis i Inger Margrethe Vargerviks masteroppgave skrevet ved det humanistiske fakultet, Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk, UiS.

I skolen kan det være flere elever med samspillsproblemer som kan ha psykiske årsaker (Bjørnerud 2006 i Vargervik 2008). Forskning på angst og depresjon gjort ved sykehuset Innlandet antar at i skolen kan ulike typer psykiske lidelser utarte seg som samspillsproblemer.

Masterrapporten viser til det triangulære forholdet og dynamikken i det billedskapende arbeid ved psykiatriske institusjoner på vestlandet. De tre aktørene terapeut, bilde og pasient, sidestilles med lærer, bilde og elev. Funnene som er gjort i psykiatrien kan belyse overføringsverdien til skolesektoren.

3 kunstterapeuter og deres 3 pasienter er intervjuet. Pasientene var alle under behandling i psykiatri med ulike diagnoser som er anonymisert i masterrapporten.

Tre ”stemmer” i det billedskapende arbeidet

Edwards (2004 i Vargervik 2008) laget en triangulær modelle som viser forholdet mellom pasient, kunstterapeut og bildet: Client, Art-therapist and Artwork.

Client, Art-therapist og Artwork kan skiftes ut med elev, lærer og bilde.

I dette triangulære forholdet skjer det billedskapende arbeidet, og det ferdige bildet blir utgangspunkt for samtale mellom elev og lærer. Alle tre har hver sin ”stemme”.

Om den enkelte elev opplever at det billedskapende arbeidet er en måte å oppnå en balanse mellom sin indre og ytre verden, og skape orden ut av kaos, vil effekten av kunstterapi være positiv (Ulman & Dachinger 1975 i Vargervik 2008:68).

Når en bruker bildet som utgangspunkt for samtale, blir ikke pasienten/eleven direkte konfrontert med terapeuten/læreren, og den terapeutiske prosessen ufarliggjøres. Kunstterapeuten/læreren tilrettelegger og viser respekt og tillit. Dette er egenskaper kunstterapeutene regner som de viktigste. Behandlingen kan være individuell eller gruppesammensatt, og kan bestå av ulike terapiformer.

Utstyr og materiell til det billedskapende arbeidet ble gjort godt synlig rommet, og kunstterapeuten informerte pasientene om redskaper og materialer. Ved samtaler underveis i prosessen prøvde de å ufarliggjøre det billedskapende arbeidet for å senke prestasjonsangsten som mange av pasientene følte.

Spørsmålene

Kunstterapeutene var mellomleddet mellom forsker og pasienter. Forsker utformet en intervjuguide med spørsmål som ble formulert på en måte som skulle gi pasientene mulighet for refleksjon, og samtidig vise hensyn til deres lidelser. Kunstterapeutene valgte ut aktuelle pasienter og leverte bilder og ferdige besvarelser tilbake til forsker.

Slik som ord settes sammen til setninger, avsnitt og hele fortellinger, består billedspråket av deler som er satt sammen til en større helhet kalt billedspråket. Spørsmålene ble delt inn i fargebruk, valg av objekter, materialvalg, redskaper, plassering på flaten og form. Det var viktig å studere hver del for seg for å komme nærmere begrepet ”språk”. Ved å stille åpne spørsmål om deres valg av form, farge, plassering, bruk av redskaper og materialer, ble dette mulig. Det syntes som om spørsmålsformen ga dem tid til refleksjon og nyttige tankeprosesser. Spørsmålene startet med: har du tenkt, kan du si noe om, hvordan, hvorfor. Dette ville gi mest mulig autentiske svar.

Det ble stilt 7 spørsmål til sammen. Både pasientene og bildene ble gitt fiktive navn: Rita har bildet: ”Innestengt”, Anders har bildet: ”Kaos og orden” og Else har bildet: ”Trinn for trinn”.

1. Om farge og symbolikk

Svarene fra pasientene viser stor enighet om fargenes symbolske betydning, men en svært individuell formsymbolikk:

Rita / ”Innestengt”

For meg er fargen rød veldig uttrykksfull. Den symboliserer sterke følelser, og jeg bruker den både for redsel, sinne, beskyttelse, fare med mer. Sort er et symbol på ugjennomtrengelighet, ensomhet og selvdestruktivitet. Jeg har i bildet tegnet et rødt omriss rundt en ensom og innesluttet person som har vanskelig for å slippe sine tanker og følelser. Den oransje fargen er et symbol på tankekjør. Personen har selv skapt en mur rundt seg selv på grunn av den store grensen som hindrer andre folk å slippe til. Utenfor denne grensen er det gule/oransje et symbol på den lengselen personen føler, noe som er godt, men som virker utilgjengelig fordi muren og ens egen redsel og uro hindrer.

Anders / ”Kaos og orden”

Rødt, gult og rosa er levende farger som symboliserer følelser: Smerte, nærhet, sinne, glede.

utklipp av hjerte

<Hjertet er et symbol som går igjen tre ganger i bildet mitt. Det er følelsenes ”hus” og er rødt/rosa. Varme farger, levende farger.

Else / ”Steg for steg”

Else sier at: Sort har vært en farge jeg har vært redd for å bruke, men etter kurset er jeg ikke redd for å bruke fargen sort. Nå er det slik for meg at alle fargene har fått betydning for meg.

Farger kan være symbol på lyse og mørke sider i menneskesinnet. Å bruke hele fargespekteret kan være å akseptere både de lyse og mørke sider ved seg selv. Fargene hun bruker beskriver de ulike fasene i terapiforløpet:

Fargene viser til de periodene jeg gikk gjennom på kurset. Der hvor fargen er mørk, var en vanskelig periode på kurset. Mange vanskelige følelser. De lyse fargene er når periodene er lettere og bedre.

2. Om form og symbolikk

Hver pasient har en særegen formsymbolikk. Anders har fokus på sirkler, Else på trappen og Rita på muren og det innestengte.

Anders sier om sirklene:

Sirkler, kaotiske sirkler ute av kontroll, uten fast struktur. Tanker. Sirklene er tanker, og de er navngitt. Ordene i og rundt sirklene viser hvilke tanker som blander seg sammen.
Den andre ideen var å tegne noen minner han har fra den tiden da ting gikk galt.

Ilden-utklipp

Mens sirklene er abstrakte, er disse illustrasjonene stikk motsatt, figurative, med unntak i linjene øverst til venstre, rundt det dissikerte hjertet. Den første figuren er et utskåret/dissekert hjerte.

Han sier noe om betydningen av disse to separate ideene:

Ut av det organiske øverst til venstre (nerver, blodårer), flommer sirklene (kaos) ut. De er de abstrakte elementene, og binder sammen de figurative.

Han går nærmere inn på betydningen av elementene:

Sirkler, avbrutte eller hele, har mye til felles med tanker. De går over i hverandre.

Sirklene er tanker. Noen sirkler/tanker går inn i hverandre, og det viser han ved å la sirklene overlappe. De fleste sirklene er avbrutte og har åpning, men tre har det ikke. Det er sirklene:

…”sjalusi”, ”gjentatt” og ”ilden”. Sirkelen med ordet: ”sjalusi” overlapper med ”ekte kjærlighet?”, gjentatt”, ”angre”, ”prestasjon”,flause”, ”ærlighet”, ”savn” med flere.

Anders sier at ordene i sirklene ikke er tilfeldig plassert.

Ved bildets nederste kant mot høyre har han tegnet et øye i senteret av en sirkel han har kalt ”ilden”. Denne sirkelen utgjør enden på en uendelig rekke med sirkler som han har tegnet med blyant. Sirkelen er formet som en spiral. Ved siden er en sirkel med en rød rose liggendes over. Inne i denne sirkelen står skrevet ”ærlighet” og ”savn”. Spiralsirkelen med ordet ”ilden” er i høyre ytterkant, og isolert fra de andre.

Else sier om trappen:

Jeg valgte en trapp fordi det ga meg følelsen av å være i bevegelse. Følelsen av å være i kjelleren og bevege meg oppover, mot lyset. Det var også viktig for meg å ta ett skritt om gangen i mitt eget tempo. Jeg har også tegnet meg selv i trappen. Min opplevelse av meg selv når jeg startet kurset var at jeg følte meg liten, nesten usynlig, men etter å ha blitt bedre kjent med meg selv og mine følelser følte jeg at jeg ble større.

Steg for steg utklipp

Rita sier om muren:

Personen har selv skapt en mur rundt seg selv på grunn av den store grensen som hindrer andre folk å slippe til. Menneskefiguren er skapt uten armer, noe som symboliserer en manglende evne til å være mottakelig for positive øyeblikk.

Innestengt utklipp

Muren har hun konkretisert med å male med tynne malestreker, en mur på begge sider av figuren. Hun sier: Utenfor denne grensen er det gule/oransje et symbol på den lengselen personen føler, noe som er godt, men som virker utilgjengelig fordi muren og ens egen redsel og uro hindrer.

Autentisk språk

Billedspråket er en konkretisering av følelser i farge og form, og autentisiteten styrkes ved de verbale svarene. Else, Rita og Anders brukte symbolikk i farge og form og forklarte om plasseringen på flaten, og at dette var gjort bevisst. De sa at billedspråket synliggjorde deres problem og at det var mulig å legge fra seg dette problemet slik at det kunne betraktes utenfra.

At billedspråket fremkommet i løpet av en terapeutisk prosess er autentisk viser om kunstterapi/billedterapi har hatt effekt på pasientene (Ulman & Dachinger i Vargervik 2008:68). En foregangskvinne innen billedterapi, Edith Kramer mente at billedterapi ikke alltid kunne føre til en endring av et uheldig tanke- og handlingsmønster, men at det kunne skape en bevegelse i sinnet (Ulman & Dachinger 1975 i Vargervik 2008).

Noen forutsetninger må være til stede for at billedskapende arbeid skal ha effekt.

Disse forutsetningene er knyttet til relasjonen mellom terapeut/pasient (lærer/elev), egenskaper hos terapeut/lærer, egenskaper hos pasient/elev, og selve kvaliteten på det billedskapende arbeid/billedspråket.

Gode relasjoner mellom terapeut-pasient / lærer-elev skapes gjennom tillit (..”jeg tror at du vil meg vel”..), åpenhet, empati og respekt. Egenskaper hos terapeut/lærer har med den enkeltes styrke til å tåle en påkjenning (kongruens). Egenskaper hos pasient/elev er evne til å abstrahere, åpenhet, nysgjerrighet og vanlig intelligens.

Er disse forutsetningene til stede kan pasient/elev ledes frem til et autentisk språk.

Forebygging i skolen

Ogden (Ogden i Vargervik 2008) beskriver hvordan skolemiljøet og undervisning for enkelte barn og ungdommer, kan bidra til at de utvikler samspillsproblemer. Det kan gjelde barn som får uegnede lærere i forhold til sine forutsetninger eller behov, eller barn som kommer i en klasse der de lett kommer på kant med sine medelever. Han sier videre at barn som mobbes, avvises eller som ikke får faglige mestringsmuligheter, vil være særlig utsatt for psykologisk stress og utvikling av problematferd.

Meltzer (Meltzer i Vargervik 2008:72) sier at kreativitet kan skape mening for ungdommer som er på vei inn i rusmisbruk. Mening kan skapes gjennom et direkte samarbeid med en støttende voksenperson som evner å skape en annen form for spenning enn en flukt inn i rusen.

Kunstterapi ble innført som et prøveprosjekt ved grunnskolens ungdomstrinn i Saltdal kommune. Ved å ha fokus på pubertetsproblematikk og identitet ble det jobbet med konkrete oppgaver. Det ble benyttet en manual som var veiledende i arbeidet, kalt ”Du bestemmer”, laget av Lise Dalsgaard. Metoden setter deltakerne i sentrum, og målet er å fremme deltakernes psykiske og fysiske helse. Manualen inneholder arbeidsark fra metodehefte som er egnet i kombinasjon med billedskapende arbeid. ”Du bestemmer” ble gjennomført som et samarbeidsprosjekt for ungdomsskole og skolehelsetjenesten i Saltdal kommune. Ungdommene som deltok i prøveprosjektet var alle positive til utbyttet av denne metoden.

LITTERATUR:

Meltzer, C. (1998): Løvetannbarn i det kreative rom. Kunstneres erfaringer i forhold til kreativitet som mestringsstrategi. Universitetet i Oslo, Hovedfagsoppgave, Institutt for spesialpedagogikk.

Ogden, T. (2005): Sosial kompetanse og problematferd i skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Vargervik, I.M (2008): ”Hvordan kan billedskapende arbeid øke menneskers mestring av samspillsproblemer?” . Universitetet i Stavanger, Masteroppgave, Institutt for spesialpedagogikk.

Elektroniske kilder:

Bjørnerud, B (2006): Depresjon hos unge kan være annerledes, [Elektronisk]

fra http://www.sykehuset-innlandet.no/stream_file.asp?iEntityId=8530

[Hentet 05.03.08]

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

This WordPress.com site is the bee's knees